Oversikt over Hamar OK sine kart finner du her https://www.omaps.net/no?q=Hamar%20ok
Utviklingen av orienteringskart har gjennomgått betydelige endringer siden sporten oppstod på slutten av 1800-tallet, spesielt når det gjelder kartteknologi og detaljeringsgrad. Her er en oversikt over utviklingen: (Furuberget som eksempel)
Tidlig historie (1800-tallet – tidlig 1900-tall)
De første orienteringskartene var basert på militære kart og topografiske kart. Disse var ofte ganske grove, med mindre detaljer enn dagens kart. Kartene viste vanligvis høydeforskjeller, større stier, veier og vannforekomster, men manglet den presisjonen vi har i dag.
Svensk orientering var blant de første til å ta i bruk slike kart på slutten av 1800-tallet, da orientering ble en sport for offiserer i hæren.
1950-1970-tallet: Økt presisjon (Furuberget 1962)
På 1950-tallet ble orienteringskartene mer spesialiserte, med fokus på å gi mer detaljerte beskrivelser av terrenget, inkludert små stier, vegetasjons grenser og andre naturlige trekk.
I 1960-årene begynte bruk av 5-meters ekvidistanse (høydeforskjeller) å bli vanlig, noe som gjorde det lettere for løpere å lese terrenget og forstå høyde forskjeller.
Skandinaviske land, særlig Sverige og Norge, tok ledelsen i utviklingen av disse mer detaljerte kartene, og mange av prinsippene for dagens kartlegging ble lagt på denne tiden.
1970-1990-tallet: Standardisering og teknologi (Furuberget 1969)
I 1970 vedtok International Orienteering Federation (IOF) den første internasjonale standarden for orienteringskart (ISOM – International Specification for Orienteering Maps). Dette sikret at kart over hele verden fulgte visse normer for symboler, farger og detaljer.
Karttegnings teknologi begynte å utvikle seg raskt, og man gikk fra manuell tegning av kart til bruk av datamaskiner. Dette forbedret nøyaktigheten og hastigheten i kartproduksjonen.
Laser baserte høydemålinger og flyfoto begynte også å bli brukt for å lage mer detaljerte og nøyaktige kart.
2000-tallet og fremover: Digitalisering (Furuberget 2023)
I moderne tid har orienteringskart blitt enda mer avanserte, med GIS-teknologi (geografiske informasjonssystemer) og satellittbilder som grunnlag for kartproduksjon.
Digital kartlegging har gjort det enklere å lage kart og oppdatere dem med høy presisjon, noe som gjør at små endringer i terrenget raskt kan tegnes inn.
Bruken av GPS-teknologi har også forbedret nøyaktigheten i kartlegging og under konkurranser, hvor man kan spore løpernes bevegelser.
Moderne orienteringskart
Moderne orienteringskart er ekstremt detaljerte, med klare symboler for alt fra hus, steiner, skrenter, groper, stier, veger og til forskjellige vegetasjonstyper. Høydeforskjeller blir vist med stor presisjon, og kartene har ofte ekvidistanse på 2,5-5 meter.
Kartene er også laget med tanke på lesbarhet i høy hastighet, slik at løpere raskt kan tolke dem under konkurranser.
Orienteringskart har utviklet seg fra enkle, grove topografiske kart til svært detaljerte og nøyaktige kart som kombinerer avansert teknologi og strenge internasjonale standarder. Dette gjør dem til et viktig verktøy for orienterings utøvere.
Vil du vite mer om hvordan man ved hjelp av ny teknologi kan produsere kart, kan du lese om det her.